Something is Rotten in the State of Norway – kjøttetende stafylokokker, de legger egg, jafser i seg av de indre organer.

Hustyrannens iscenesettelse av et mikrokosmos i en leiegård på Tøyen, Oslo, 2009,  er absurd, satirisk teater som sprenger de realistiske rammene – med klanger av både Bunuel og Ionesco. Nielsens dialogkunst og susjett er tett og poengtert, og egner seg usedvanlig godt i bokform.

Hustyrannen, som er første, frittstående del av Stafylokokktrilogien, ble uroppført på Amfiscenen, Nationaltheatret i Oslo i 2010.
Regi: Anders T. Andersen

«Teaterstykket Hustyrannen står sørgelig alene i populærkulturen – som bortimot det eneste politiske og islamofobikritiske bidraget før 22/7. [...] Overbygningen er at trusselen er hjemmeavla, dypt i det norske folk – der den, som bakterien, eter oss opp innenfra. Etter grufullhetene 22. juli er det garantert mange som vil kaste seg over blokka og lage politisk funderte filmer, bøker osv. Det spørs bare om de klarer å lage det like raskt og originalt som Christopher Nielsen.»
 Geir Ramnefjell, Dagbladet

Dramatis Personae

Sofia – Datter av Bjørge og fru Bjørge. Tenåring. Funksjonshemmet, sitter i rullestol (elektrisk).

Bjørge – Nærmer seg femti. Musikkinteressert og kunnskapsrik. Var «med» i gamle dager, vanket på klubber og konserter, skrev om eksperimentell rock og film i blader.

Fru Bjørge – Noen-og-førti. Musikkinteressert, men i skyggen av mannen sin. Snakker mye i hverdagsklisjeer. Engstelig og konvensjonell, men later som noe annet

Bonsak – Kvinne på noen-og-femti. Kontrollfrik og exstalinist, manipulativ og autoritær.

Gulbranssen – Mann på noen-og-tredve. Rollespillavhengig konspirasjonsfanatiker og tankespinn-nerd.

Roskifte – Mann på noen-og-seksti. Alkoholiker og pillemisbruker med angstproblemer.

Innbundet.
144 sider.