Hvorfor ble noen nordmenn landssvikere under annen verdenskrig? Allerede to år etter krigen turte Sigurd Hoel å ta i dette betente temaet, der han ser for seg venneflokken fra før krigen, og hvorfor de valgte så forskjellige veier. Ikke minst den modige innfallsvinkelen Hoel brukte, var egnet til å skape debatt. Vi møter jeg-personen i romanen, som var en "god nordmann" og satte sitt liv på spill under krigen for å kjempe mot okkupasjonsmakten og nazistene. Likevel - var det tilfeldig at han havnet på den siden, mens andre ble landssvikere?